Visst ble hun eiet, om bare denne natt
Da fullmånen glitret i havet
Da Peter Severin, tok sin pensel fatt
Og bølgene visket, så stille
En vandreske som stoppet og klapper sin hund
Fullmånen glitrer, i havet
Visst blir hun eiet, om bare denne stund
Når bølgene visker, så stille
Himmel og Hav hun er vakker
Hav og Himmel, hun er din
Himmel og Hav hun er vakker
Hav og Himmel din ruin
Hun løfter sitt hode, lar blikket gli mot øst
Og fullmånen glitret, i havet
Derfra skal han komme, han som skal gi trøst
Har bølgene visket så stille
De Nordiske svaner, fløy over Kattegatt
Da fullmånen glitret, i havet
Visst ble hun eiet, denne underlige natt
Da bølgene visket så stille
Himmel og Hav hun er vakker
Hav og Himmel, hun er din
Himmel og Hav hun er vakker
Hav og Himmel din ruin