Jeg har sovet på stasjonen, jeg har sovet der igjen
Jeg har vært på vann og brød sammen med byens verste menn
men i natt skal jeg sove ute i regnet i det fri,
selv om mor sa jeg kunne komme hjem
Jeg har åtte lange timer nå til solen går ned,
jeg stopper, fyller tanken opp, så kjører jeg av sted
for jeg kan høre fossen bruse, jeg kan høre vinden si;
i natt mann, skal du endelig få fred
Alt jeg trenger og alt jeg eier står og venter på meg,
venter om vinteren til det blir vår,
sto der ifjor og de står der i år,
der hvor asfalten aldri når,
der hvor asfalten aldri når
Jeg har plukket deg en sildre for det knuste hjertet ditt
og en annen til meg selv for starten på noe nytt
Det kan ryke noen bønder bare dronninga er trygg,
for alt koker ned til hun til slutt
Mandag er en deilig dag for fugler som er fri,
krysser breddegrader nordover, ser striper fly forbi
Jeg har fumlet rundt i mørket men jeg har funnet veien ut og
jeg skal aldri tilbake dit igjen
Alt jeg trenger og alt jeg eier står og venter på meg,
venter om vinteren til det blir vår,
sto der ifjor og de står der i år,
der hvor asfalten aldri når,
der hvor asfalten aldri når
Jeg har krabbet hele livet, hvert steg har vært et slit,
lever som en flue, spiser andres drit
Hjemme sier muttern at jeg alltid har vært føkkt,
at jeg har rota det til siden den dagen jeg ble født
men nå ligger jeg på landeveien, kjører som et svin
Ingen barte-bondetamp kan stoppe denne fyren,
men nå har jeg fått nok,
jeg kjører uten stopp,
nå kommer jeg hjem til deg
Jeg har sovet på stasjonen nå for aller siste gang,
aldri mer skal noen rakke ned på meg med rang men jeg kan
kjenne at jeg lever, kjenne regnet lave ned,
dråpene som gir meg fred, dråpene som gir meg fred
Alt jeg trenger og alt jeg eier står og venter på meg,
venter om vinteren til det blir vår,
sto der ifjor og de står der i år,
der hvor asfalten aldri når,
der hvor asfalten aldri når