No skin det sol e høgste Svealiå.
No blir det vår, det kjenne e så vel.
Det søng så tongt kring alla dalasiå,
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommar?n kjem, da bli det fint e fjellå,
E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Å du, å du, kår sårt å selt e stoinna,