Å Rør itte sløret på hatten min
For den lyt vara rein og pen
så je kæin få møte min elskede venn
I hatt med slør og silkestrå
og kjole med blonder på kragen,
To kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen
Og sto som ei rose for gutten sin,
Hæin lange ut en kraftig arm
Og røske så inn tel sin bankende barm
I hatt med slør og silkestrå
og kjole med blonder på kragen,
To kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen
Og jinta gikk i sønnavid
og svinse og svænse i stasen sin
på kryss og tvers og så på skrå,
så hu sku bli sikker på æille fekk sjå
I hatt med slør og silkestrå
og kjole med blonder på kragen,
To kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen
Og dæinsen gikk i sønnavind,
og jinta vart kaste i ringen inn
blæint kvae, bar og beksømskor,
der kunne du skimte det flakse og for
I hatt med slør og silkestrå
og kjole med blonder på kragen,
To kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen
Og dagen kom med sønnavind
før hu kunne sleppe frå guten sin,
hu smaug seg fram så stilt på tå
og håpe så inderlig at ingen fekk sjå
I hatt med slør og silkestrå
og kjole med blonder på kragen,
To kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen
Og jinta sov med smil på kinn
og drømte så deilig om gutten sin,
hu vogga seg i søvnen inn,
og ute på klesnora vogga i vind
I hatt med slør og silkestrå
og kjole med blonder på kragen,
To kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen