verse 1
Det e ett stykke ned te byen men eg foretrekke å gå.
Gjennom rekkehus der fotballbanen, Ledålparken lå.
Nå e veien asfaltert, og alle kjøre for og nå.
Det de hadde glemt men som de plutselig kom på.
Så e den endelig tebake, denne dagen i April.
Og et øyeblikk med lykke gir et etterlengta giv.
Og det gjelde å stå tidlig opp før solen har tatt tak.
Det e endå mange timer te morningen blir dag.
Så kom tebake når du savneeee
Å høre bølgene fra haveeet.
Her har du någen du kan dela det med.
Her har du någen du kan dela det med.
Interlude
verse 2
Og eg har lenge gått å grubla på kor dette bere henn.
E det for seint å ta kontakt igjen ette alt det som har skjedd?
Og me skulle bare ha ett lite opphold og så se,
og så kanskje prøva på igjen, men du vil vell ikkje det.
Det går en sti nedover langs jernbanen der me pleide å gå.
Der vokste skogen ned te stranden men den fins ikkje lenger nå.
Det e merkelige ting så skjer, ting man ikkje ser.
Men eg stille ingen spørsmål merr, men ønske du va her.
Så komme dagen, da du ville
Komma tebake te din elskede.
Men du har ingen du kan dela det med.
Nei du har ingen du kan dela det med.
Men så kom da du måtte
Komma tebake te din kjæreste.
Nei du har ingen du kan dela det med
Nei du har ingen du kan dela det med.