Langt inne i skauen ja så bor det en som ikke mange før har møtt
Bygda er på vakt og de ha`kke ro ja skauen skjuler noe fælt og noe sprøtt
Han er aldri nede i bygda blandt andre han lever ensom oppå skogens høye tind
Vi veit når han er ute for å vandre vi kjenner lukta ja den følger nordavind
For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjerringa si
han lokker på ha med fløyte men dama er ren fantasi
Før så levde møkkamannen med sin kjære i ett lite hus
Men en dag så fant hun en annen siden den gang falt livet hans i grus
For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjerringa si
han lokker på ha med fløyte men dama er ren fantasi
Og sola står på himmelen og vi sitter rundt ett bord
Da er det ett lite tegn på liv i der fra nord
Men plutselig går alt i svart og nordavinden flår
Det høres ut som Tor med hammeren slår
Det merkes på bygda om kvelden vi lukker døra og tar på lås og slå
Og ser folk ute da er skjelden alle veit hva som vil skje og hvor de skal gå
For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjerringa si
han lokker på ha med fløyte men dama er ren fantasi
For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjerringa si
han lokker på ha med fløyte men dama er ren fantasi