Jeg har så ofte, denne nagende følelsen
Av å være en fremmed
En som tår utenfor og kikker inn
Jeg har denne dragningen, mot havet
Mot horisonten, der hav å himmel møtes i ett tidløs kyss
Jeg har denne drømmen om å se lysende lanterner, I det fjerne
Fra en ensom seiler sendt ut for å komme meg i møte
Jeg har denne uroen, denne dirrende lengselen
Som alltid driver meg, til å seile videre
Denne følelsen av å være en fremmed
Jeg finner tidsnok en havn