Faren min het Jacob, Alle likte ham
Han solgte sjokolade, og var en festlig mann
Han fikk folk til å le, og føle seg vell
Han så humoren i det meste, og bø på seg selv
Faren min var sliten, stemningen var rar
En fremmed man i stua, en annerledes far
Han satt påkledd og taus, med skoene på
Vi var flinke til å være, usynlige små
Jeg var en liten pode i en bitteliten by
Jeg rødmet lett, var usikker og sky
Min verden raste sammen, da Jacob forsvant
Mammas blanke øyne, tryglet om ett svar
Men ingen hadde sett ham eller ante hvor han var
Vi var sårbare barn da tryggheten dro
Det var gråt bak stengte dører, vi sov vi forsto
Jeg var en liten pode i en bitteliten by
Jeg rødmet lett, var usikker og sky
Min verden raste sammen, da Jacob forsvant
Pappa kom tilbake, sto der plutselig
Jeg hadde tusen tanker, men ingenting å si
Jeg kan huske jeg gråt alene en kveld
Det var sorgen som fikk vinger og fløy av seg selv
Jeg var en liten pode i en bitteliten by
Jeg rødmet lett, var usikker og sky
Min verden raste sammen, da Jacob forsvant
Min verden raste sammen, da Jacob forsvant